Programmering

Man blir ofte fortalt at det er smart å lære seg flere programmeringsspråk. Alle er enige i det, men få snakker om størrelsen på språket du skal lære. Jeg mener små språk har stor verdi, til tross for at du kanskje aldri vil bruke det i jobbsammenheng. Men hvorfor? Det skjønner du etter å ha lest denne bloggposten.

Den enkleste måten å lage en nettside på er ved å bruke ren HTML og CSS. Dette vil fort komme til kort hvis du ønsker noen form for interaktivitet. HTMX er et bibliotek som lar deg fortsette med HTML og CSS og samtidig oppnå interaktivitet. La oss se hvordan.

Helt fra starten av har automatisert minnehåndtering vært en viktig brikke i Java-verden. JVM sørger for å allokere minne når man trenger det - og frigjør når det ikke brukes lengre - uten at vi utviklere trenger å tenke så mye på det. I denne artikkelen ser vi på hva som har skjedd på GC-fronten de siste årene og hvordan vi kan tilpasse og overvåke systemet.

Kjernen i smidig utviklingen er å danne en hypotese om hvordan vi kan løse et gitt problem, for så å ta små, verifiserbare, skritt i den retningen. Som utviklere er vi dårlige til å følge den metodikken i valg av verktøy og rammeverk. For å ta et eksempel: React brukes av så-og-si alle. Er det egentlig så positivt?

Spillet Minecraft har enorm popularitet - enda det er et gammelt spill som kanskje kan se litt banalt ut ved første øyekast. Mye av nøkkelen ligger i åpenheten og mulighetene for å lage utvidelser og tema-baserte varianter av spillet. I denne artikkelen ser vi på hvordan man kommer i gang med å lage egne utvidelser eller “mods” til Minecraft.

Eivind prøver seg på en oppfriskning av Java-kunnskaper. Har det skjedd noe spennende med språket siden sist han brukte det aktivt?

I Kodemaker har vi en litt spesiell lønnsmodell - som gjør at vi må fikse på tallene vi sender inn i Tripletex for at alt skal bli rett. De siste 2 årene har vi dessuten fått en liten ekstra utfordring - siden Stortinget har “utøvet hjemmel til å fastsette ekstra arbeidsgiveravgift for ytelser utover bestemte beløpsgrenser”. I denne lille posten forklarer vi hvordan dette fungerer og hvordan vi har valgt å løse det.

Så og si alle språk implementerer feilhåndtering på en av to måter: Enten kaster man unntak oppover, eller returnerer feil som verdier. Men visste du at det finnes en tredje feilhåndteringsmåte som håndterer feilen der den oppstår?

Når vi først skal stille klokka en time fremover, er nok B-mennesker glade at det skjer natt til søndag. Det gir dem mulighet å redusere hodepinen som dukker opp på første arbeidsdag med sommertid. Men hodepine på grunn av sommertid kan også A-mennesker få, spesielt om de er utviklere og er ansvarlige for programmer som skal kjøre på spesifikke tidspunkt. La oss se litt på hva som skjer (eller ikke skjer) når maskinen stiller klokka fram en time.

Selv om kjøretidsanalyser av algoritmer er estimater, har estimatene blitt dårligere og dårligere opp gjennom åra. Nå kan O(n log n) være raskere enn O(n), uansett hvor stort datasettet ditt er.

I denne bloggposten ser vi på hvorfor det har blitt sånn, hvordan man prøver å fikse opp i dette, og hva du som utvikler bør gjøre for å finne ut av hvilken algoritme som er raskest for ditt formål.

Hva er best - lage noe raskt eller lage noe som tåler tidens tann?

… eller ja takk begge deler?

Kildekode uten versjonskontroll er utenkelig, men hvordan forvalter du ideer, beslutninger, erfaringer eller andre gullkorn i applikasjonen din?

Er du avhengig av noen nøkkelpersoner som husker alt? Ligger gullet begravet i hundrevis av jira-saker som snart er glemt? Eller har du som mange andre en overflod av Confluencesider med en salig blanding av AS-IS, TO-BE, WAS eller MAYBE beskrivelser?

Jeg vil slå ett slag for at gullet bør følge kildekoden. La all applikasjonskunnskap som kan gjøres utdatert med en commit ligge sammen med kildekoden.

Jeg antar at du har hørt skrekkhistorier om makroer? De påstås å være kryptiske, vanskelige å forstå og de er lett å misbruke.

Jeg tenkte jeg skulle vise et eksempel på en makro jeg har skrevet og brukt i ett prosjekt for å se hvordan en makro kan se ut i Rust. Etterpå kan vi revurdere om denne påstanden holder vann.

Har du noen gang blitt bedt om å lage en knapp?

Jeg også.

Selv om det kan være fristende å bare implementere knappen, vil det som regel lønne seg å først ta et steg tilbake.

Jeg elsker å løse oppgaver. Det gir meg mestringsfølelse og skaperglede. Når du må sette deg inn i en problemstilling og så eksponere det du har forstått (og misforstått) gjennom den koden du skriver, så lærer du fort.

… men det er ikke alltid effektiv bruk av tid.

Jeg har min egen modell som hjelper meg til å forstå viktige sammenhenger og effektivisere skapergleden min.

Du validerer vel json fra rest-kallene dine før du slipper dem løs i den nydelige typesikre domenemodellen din? Kanskje du ikke gjør det, eller bare delvis, fordi det er skikkelig tungvint?

I denne bloggposten ser vi på hvordan biblioteket Zod kan hjelpe deg over kneika, slik at du virkelig kan begynne å stole på typene dine.

For mange norske datasystemer virker det som helligdager og høytidsdager kommer som en overraskelse. Hvor vanskelig kan det egentlig være å lage et system som ikke setter betalingsfrist på en dag hvor bankene er stengt? Eller venter med å sende purring på tilbakelevering av ting til en dag man faktisk har åpent? Vi dykker ned i matte fra 1800-tallet og lurer på hvorfor dette ikke er implementert i alle norske datasystem…

Du har endelig kommet i gang med Rust, og du har fått tak på hvordan Borrow Checker fungerer. Nå kan du virkelig sette i gang å kode! Men hva er det som møter deg? En ny kompilatorfeil som sier:

'x' does not live long enough

Det du nå har stiftet bekjentskap med er Rust Lifetimes, så da passer det fint at det er nettopp det vi skal se nærmere på i denne bloggposten.

Det har den siste tiden blitt svært tydelig at AI har kommet langt på tekstlig dialog. Men det er snart jul, og ikke tiden for eksistensielle spørsmål. Nå er det tid for kos. Nærmere bestemt å produsere latterlig svada med Markov-kjeder.

Rust er det mest populære programmeringsspråket i følge Stack Overflow, men hva er det som er så spesielt med det? Det som først fikk min oppmerksomhet var hvordan man håndterer minne.

Tiden flyr. Hvilke erfaringer har jeg egentlig gjort meg gjennom alle disse årene?

Statiske typesystemer er åpenbart bra greier. Ikke bare får man uttrykt intensjon og form på dataene veldig eksplisitt, men det muliggjør også masse deilig editor-støtte som auto completion og refaktorering. Likevel er det Clojure – et særdeles dynamisk språk – som er min favoritt. Jeg har tenkt litt i det siste … Hvorfor savner jeg ikke statiske typer?